Hvordan skille det gode fra det dårlige? Dybdeanalyse av miljøytelsen til materiale til plastløpebaner

Deres ansikt av en stor variasjon av materialer og ulike tilbud i markedet, hvordan kan man utvikle et par 'skarpe øyne' for å skille det gode fra det dårlige og sikre idrettsutøvernes helse og sikkerhet? I denne artikkelen gir vi deg en grundig analyse av de viktigste punktene når det gjelder miljøytelsen til plastløpesbaner.

Kjerneområdet for miljøvern: Å identifisere 'skyldningene' bak skadelige stoffer

Miljøproblemer knyttet til plastløpesbaner stammer hovedsakelig fra skadelige kjemikalier i visse dårlige råmaterialer. For å skille det gode fra det dårlige, må vi først forstå hva vi må være på vakt mot:

1. Løselige tunge metaller (bly, kadmium, krom, kvikksølv)

stammer hovedsakelig fra dårlige pigmenter. Når disse tungmetallene samler seg i kroppen, kan de forårsake alvorlig skade på nervesystemet, bloddannelsesystemet osv., og er spesielt skadelige for barn.

2. TDI (toluendiisocyanat)

Det er et viktig råstoff for polyuretanplast sporlim (prepolymer). Imidlertid har fri TDI en sterk, skarp lukt og er skadelig for luftveiene og slimhinnene. Det er også en av hovedårsakene til de tidlige «giftige løpesporene». For øyeblikket har nasjonale standarder kraftig fremmet bruk av sikrere MDI (difenylmetandiisocyanat) som alternativ.

3. Benserier (bensen, toluen, xylol)

Som løsemidler har de høy flyktighet og en sterk lukt. De er klassifisert som kreftfremkallende og kan skade sentralnervesystemet og bloddannelsen.

4. Klorerte parafiner, MOCA (MOCA) og andre plastifikatorer eller tverrbindingsmidler

Noen korte klorerte parafiner og MoCA anses å ha kreftfremkallende risiko, men kan likevel brukes i noen lavprisformuleringer.

5. Totalmengde VOC-er (flyktige organiske forbindelser)

Mange av de ovennevnte skadelige stoffene faller inn under kategorien flyktige organiske forbindelser (VOC). Den totale mengden VOC-er er en omfattende indikator for å måle materialers generelle miljøvennlighet, og jo lavere verdi, desto bedre.

Firedelt identifikasjonsmetode for å eliminere risikoer fra kilden

1. Lukk på lukt – den mest direkte førstevurderingen

• Kvalitetsløpebaner: Under byggeprosessen og etter fullførelse kan det forekomme en svak materiallukt, men denne vil i hovedsak forsvinne etter ventilering over en periode (vanligvis 7–14 dager). Det vil ikke oppstå ubehag som sterke dunster, svimmelhet eller kvalme når man lukter nær overflaten.

• Dårlige løpebaner: De har en sterk og krydret lukt, og kan til og med føre til ubehag i øynene. Selv flere måneder etter ferdigstilling, gir de av seg en sterk, ubehagelig lukt når de utsettes for sol eller varmt vær. Merk: Noen dårlige materialer kan bruke duftstoff for å maskere dette. Vær forsiktig med uvanlige eller overmodige dufter.

2. Les rapporten – det mest autoritative grunnlaget for identifikasjon

"Ord alene er ikke nok; rapporter er beviset." Leverandøren må legge fram nyeste testrapport utstedt av et nasjonalt anerkjent testinstitutt (for eksempel med CMA- eller CNAS-kvalifikasjoner). Nøkkelen ligger i om følgende indikatorer samsvarer med den nasjonale obligatoriske standarden GB 36246-2018 "Synthetisk materialeoverflate for idrettsanlegg på grunnskoler og videregående skoler" (denne standarden er for tiden den strengeste, og er ikke bare gyldig for grunnskoler og videregående skoler, men også en utmerket referanse for alle anlegg).

Må-se-indikatorer

• Grenseverdier for farlige stoffer: Sjekk om testresultatene for totalmengden benzen, toluen og xylol, fri TDI, løselige tunge metaller og andre elementer i rapporten er lavere enn standardgrensene.

• Fysiske ytelsesindikatorer: som støtdemping, vertikal deformasjon, osv. Selv om disse ikke er miljøbeskyttelsesindikatorer, er de relatert til sportsikkerhet og holdbarhet. En ansvarlig produsent vil sikre både miljøvennlighet og fysisk ytelse samtidig.

3. Spør om formelen – forstå hovedmaterialene

Når du kommuniserer med leverandører, kan du aktivt spørre om sammensetningen av materialene deres, noe som kan vise deres profesjonalitet.

• Når det gjelder limtypen: Gå for leverandører som bruker MDI-systemet, ettersom det er mye mer miljøvennlig enn det tradisjonelle TDI-systemet.

• Spør om opprinnelsen til EPDM-partiklene: Høykvalitets EPDM-fargede partikler er nygummi-partikler med ren farge, god elastisitet og er uten giftstoffer og luktfrie. Vær forsiktig med å bruke resirkulert gummi fra søppeldekk. Slike gummipartikler kan inneholde tungmetaller og andre urenheter, noe som utgjør en stor miljøfare.

• Spør om det finnes prøver: Be om å se prøver av ulike materialer og opplev selv deres elastisitet, tykkelse og lukt.

Legg merke til detaljer – Konstruksjon og etterservice avslører sannheten

En leverandør som legger stor vekt på miljøvern, vil også være like streng når det gjelder byggeledelse og etterservicegaranti.

• Byggeledelse: Om den er standardisert og om avfall håndteres på riktig måte.

• Garanti og forpliktelse: Om det er levert et kvalitetsforpliktelsesbrev for miljøvern, og om det er gitt et løfte om fullt ansvar dersom testen ikke er godkjent. Kvalitetssikrede leverandører tør stå frem og garantere for produktenes miljøytelse.

Vanlige misforståelser og påminnelser

• Misforståelse 1: Jo lavere pris, jo bedre. Uttrykket «du får det du betaler for» er spesielt tydelig i plastbanens bransje. Unaturlig lave priser innebærer ofte kompromisser med råmaterialer på bekostning av miljø og sikkerhet.

• Misforståelse 2: Lukt er normal. En svak materiallukt forekommer, men en sterk lukt er definitivt unormal og et viktig signal om for høye nivåer av skadelige stoffer.

• Påminnelse: Ikke lett tro på muntlige løfter. Alle krav til miljø og kvalitet må være skriftlig nedfelt i kontrakten, og teststandardene bør legges ved som vedlegg til kontrakten.